Masja jobber mye med det å føle seg utfryst og annerledes, isolert og utstøtt. Det å føle seg som en bytting eller utburd i dagen samfunn. Denne tematikken har vært viktig da Masja ofte har kjent på egen kropp hvordan det er å være utfyst og avstøtt av mange grunner. Fra å bli mor i svært tidlig alder, til å slite med psykisk sykdom i form av depresjon og suicidale tanker. Det å være psykisk syk og hvordan man ser på egen kropp når man er deprimert er en av hovedgrunnene til at Masja startet med perfomance.

I mange av Masjas performancer har drakter ofte en sentral rolle. Selve performancene handler ofte om å utforske strukturene til matrialer, og utforske begrensingene som oppstår. Både begrensninger innenfor tematikken Masja jobber med, og egne begrensninger under performancen. Under selve performancen bruker hun ofte lyd og stemmer som kan minne og joik og growling, samt bevegelser tilknyttet ritualer og dans. Overnevnte drakter er basert på norsk tekstilhåndverk,og utforskning av kontrastene som skapes ved å bruke materialer som ikke er tekstil, mot tekstil. Tematikken i selve draktene handler mye om nordisk tilhørighet, ved bruk av folkeeventyr og kultur. Dette kommer ofte frem som en tolkning av ulike vesner i samisk og norrøn kultur, eller folkeeventyr som har natur som hovedelement. Hvordan natur skapes og brytes ned. Innenfor dette er det også naturlig at problemstillinger rundt klimakrisen blir et element av helheten.

Masja beskriver sitt eget arbeid på følgende måte: «Det er for meg kunstnerens opplevelse under skapelsen av verket, og følelsene som vekkes hos betrakteren av verket som er viktig. Jeg ønsker å vekke en nysgjerrighet hos betrakteren ved å jobbe med det som ofte blir sett på som skummelt eller unaturlig. Slik vesner ble fryktet og avskydd i folkeeventyrene, og slik minoriteter opplever å føle seg som utskudd pga sin tilhørighet» Masja er født i Tromsø i 1992 men bor i Bergen. Hun er student ved kunst Akademiet i Bergen og har tidligere gått på Kunstskolen i Bergen 2016-2018