2017 Between Sky & Sea: Tourist 2

Between Sky & Sea - Turist
Vestvågøy - Lofoten
9. - 19. juli 2017

Deltakende kunstnere: Jan-Egil Finne (NO), Magnus Logi Kristinsson (IS), Essi Kausalainen (FI), Lilibeth Cuenca Rasmussen (DK), Hiroko Tsuchimoto (SE/J), Liv Kristin Holmberg (NO)
Fotografer på Between Sky & Sea: Tourists: Bjarte Bjørkum (NO) & Kobie Nel (RSA)
Gjesteskribenter: Anette Arlander (FI), Anniken Greve (NO), Traci Kelly (UK/DE), Vebjørg Hagene Thoe (NO)
Arrangører: Rita Marhaug & Terese Longva

Målet for den femte utgaven av formatet Between Sky & Sea var å gi profesjonelle performance kunstnere en produksjonsramme der de kunne utfordre våre forestillinger om geografi, identitet og politikk i vid forstand. Kunstnerne fikk i en periode på ni dager nødvendige ressurser for dybdearbeid innenfor sine felt. Ledemotivet eller bakgrunnen de jobbet mot, var det voksende feltet turistenfyller i kulturen vår. I tillegg til individuelle arbeid og faglige samlinger under oppholdet, er boken Between Sky & Sea: Tourist produsert i anledning arrangementet. Informasjon om "Between Sky & Sea"

Performance: Jan Egil Finne - Foto: Bjarte Bjørkum

BAKGRUNN Urbaniseringen av det norske så vel som det internasjonale samfunnet de siste tiårene preger samtiden vår. Dette dreier seg om alt fra enkeltindividets søken etter mangfold for livsutfoldelse i storbyen til arbeidsmigrasjon fra landsbygden i fattigere land. Mennesker kommer til rike deler av verden, ofte til byene som trenger arbeidskraft i lavere sørvisledd som renhold og transport. Byenes magnetiske virkning på den moderne befolkningen truer samtidig de små samfunnene i periferien på ulike måter. Ideen om arv og skjebnebestemt bosted er ikke lenger det rådende bildet for unge mennesker å se seg selv i. Utsikten som fisker, bonde eller industriarbeider ved stedets store bedrift utfordres av nye ideer om modernitet og mobilitet. Dette gir seg utslag i at unge mennesker forlater utkanten. Samtidig er lokal, tradisjonell industri under press av de globale markedskreftene som medfører en konstant diskusjon om nedleggelse og utflagging. Likefullt bor halvparten av den norske befolkningen og mer enn halvparten av verdens mennesker på landsbygden, utenfor storbyene. Og både nasjonalt og internasjonalt vil mange påstå at det også er her produksjonene i verden opprettholdes. Uten tilførsel av energi, mat og byggmaterialer fra omlandet, vil ikke den urbane drømmen kunne realiseres.

Lofoten er et sted som kan identifiseres med dette spenningsforholdet mellom det tradisjonelle og det moderne livet. Det siste tiåret har det vært utkjempet en politisk og økonomisk verdikamp med forankring i dette området. Olje- og gassutvinning står mot fiske- og naturbruk, ny teknologi og modernisering av samfunnet mot tradisjonalisme. Denne konflikten er langt fra avklart så langt. Hvordan reflekteres dette motsetningsforholdet i vår samtidige kunstproduksjon? I hvilken grad blir denne klassiske dikotomien oppfattet likt eller ulikt av yngre og eldre generasjoner? Er disse verdisettene utelukkende å se som motsetninger og trusler mot hverandre, eller finnes det også broer imellom?

Performance: Hiroko Tsuchimoto - Foto: Kobie Nel

TURISTEN …
I denne sammenhengen er det vi henter inn figuren eller begrepet TURIST. Turisme er ofte et ord vi møter som en bro eller buffer mellom det tradisjonelle og det moderne samfunnet som en berikelse for begge parter: Turisten (det moderne mennesket) drar til utkanten for å oppleve naturen og kulturlandskapet. Eller hun foretrekker en weekend i storbyen som adspredelse fra bygden og forstaden. Kunsten og turismen har en lang felleshistorie. Mange vil til og med hevde at det var kunstnere på tidlig 1800-tall som banet vei, eller var med å utvikle grunnlaget for fenomenet. Vi trenger bare å nevne den norske maleren J. C. Dahl for å påpeke sammenhengen mellom kunstproduksjon og den spede begynnelsen av turistindustrien på Vestlandet. Turisme kan også ses i forlengelse av, eventuelt i kontrast til, den historiske kolonialismen. I et norsk perspektiv er den også forbundet med oppdageren, mer bestemt den maskuline polarutforskeren og tindebestigeren. Det som den gangen var en forlystelse for overklassen er i dag aktivitet for folk flest. Kanskje nettopp av den grunn finner vi heller sjelden kunstnere som posisjonerer seg i turistens rolle. Åpen bruk av turismens retorikk hører heller ikke kunsten til, men kitschfeltet. Snarere søker vi mot vitenskapelige figurer som antropologen eller sosiologen som inngangsport til det ladede begrepsrommet TURIST. Forbindelser til tidligere maktutøvelsestrategier og dagens lavkulturelle charterturpraksis er noen av de forholdene som gjør det strukturelt utfordrende for kunsten eller kunstneren å ikle seg begrepet.

Performance: Magnus Logi Kristinsson - Foto: Kobie Nel …

OG KUNSTNEREN
Lofoten er et helt spesielt og karakteristisk landskap. Det er også et sted med kulturelle røtter tilbake til steinalder hva både norsk og samisk kultur gjelder. Tilbake til 1100tallet finnes skriftlige kilder på den viktigste eksportnæringen i Norge helt frem til det 20ende århundre, klippfisk og tørrfiskproduksjon. Disse produktene er fortsatt ettertraktet og hovednæring i de seks øykommunene som utgjør Lofoten.[1] I 1984 ankom det første moderne cruice-skipet Buksnesfjordeni Vestvågøy kommune. Siden den gang har turistnæringen hatt en eksplosiv vekst.[2]Nye og gamle rorbuanlegg besøkes av norske og utenlandske turister gjennom en kort, hektisk sommersesong. Mange kjører bobilene sine helt fra Tyskland for å fiske, mens italienere, som faktisk importerer 80 % av tørrfisken fra området, kommer for å oppleve nettopp opphavsstedet for dette kulinariske produktet. En handel som har sine røtter tilbake til1432.[3]Årets turistsesong har vært så overveldende at mange nå roper et varsko på vegne av lokalsamfunnene: Det blir for mange gjester å ta imot. Et anslag på en million besøkende medfører utfordringer på flere nivå, fra overnattingssteder til kraftig landskapsslitasje i sårbar natur.[4] Lofoten har også vært et sted for kunstnere og kunstproduksjon gjennom de siste hundre årene. Området har i forhold til innbyggertall et rikt kunst- og kulturtilbud som bygger på flere profesjonelle kunstnermiljø. I Svolvær ligger Nordnorsk kunstnersenter, Kabelvåg huser Nordland film og kunstfagskole, i Stamsund arrangeres Stamsund internasjonale teaterfestival, her ligger også Galleri2 drevet av kunstnerne Vebjørg Hagene Thoe og Scott Thoe. Like utenfor kommunesenteret Leknes på Vestvågøy ligger atelierfellesskapet med eget residence program Kunstkvarteret.[5]Kunstnerne Anne Katrine Dolven og Kjetil Berge er huseiere på samme øy og tilbringer begge arbeids- så vel som fritid på stedet. Vestvågøy har både anløp av Hurtigruten (Stamsund) og flyforbindelse til Bodø (Leknes). Ytterst, helt vest i Lofoten på Skomvær fyr, har kunstner Elin Vister etablert Røst AiR.[6]

Foto: Anette Arlander

Med dette som bakteppe inviterte Performance Art Bergen (PAB) seks kunstnere til BETWEEN SKY & SEA V: TURIST på Vestvågøy i Lofoten for ni dager. I tillegg besto gruppen av to organisatorer, to fotografer, fire gjesteforelesere, og flere frivillige. Sentralt for oppholdet i Lofoten var de fem seminarkveldene. Vi hadde spesielt invitert Greve, Arlander, Kelly og Hagene Thoe til å levere lengre bidrag som dere kan lese i boken "Between Sky & Sea: Tourist" . I tillegg presenterte selvsagt de seks prosjektkunstnerne seg, men også organisatorer, fotografer og gode hjelpere bidro til kveldsprogrammet som fant sted i grendelagets hus på Kvalnes. Rita Marhaug, Bergen april -18

[1]These are Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy, Vågan and Hadsel [2]http://www.lofoten.com/Artikkler/Hovedsider/Naringslivet.aspx [3]https://en.wikipedia.org/wiki/Stockfish [4]http://www.dagsavisen.no/reise/beklager-det-er-fullt-1.780728 [5]http://www.kunstkvarteret.no/?page_id=2 [6]http://www.rostair.com/

Her er fotografier I anledning "Between Sky & Sea: Turist":