Pablo Alvez Artinprocess (UK/PT/BE) er en installasjons- og performancekunstner, en performance-filosof og en kunstner-forsker som fokuserer på samspillet mellom performance og etikk, samt på metodologi, formidling og pedagogikk innenfor performance som forskning. Han har en doktorgrad i fattigdomsøkonomi (2012) og fullførte nylig (2026) en doktorgrad ved University of Surrey med et prosjekt som utforsket forholdet mellom performancekunst og Levinas’ etikk. Han har omfattende erfaring med undervisning på universitetsnivå og opplæring innen performancekunst, og har veiledet en rekke masteroppgaver. Etter å ha blitt skolert av Steven Cohen, bruker han tenkning som en strategi for å slutte å tenke; han saboterer ofte sine egne forestillinger slik at de forblir «kunst-i-prosess» – prekære, uferdige, kompromissløse, uegnet for markedet og (delvis) utilfredsstillende. I møte med akademia insisterer Pablo på den nødvendige fysiske tilstedeværelsen av kropper og objekter. Han hevder at performancekunstneren i akademia derfor fremstår som en slags bastard – kompromissløs og til tider direkte uønsket. Forestillingene hans «Phénoménologie de l’Éros» (2019) – skapt ved Point Éphémère (Paris) og videreutviklet ved Kanal – Centre Pompidou (Brussel) – samt «Scaffold of the Spectacle» (2022) – utviklet ved Estúdios Victor Córdon (Lisboa) og med premiere i Helsingfors – ble tildelt støtte fra Gulbenkian-stiftelsen. Han er medlem av Performance Studies International og har jevnlig bidratt til organisasjonens arbeidsgruppe for kunstnerisk forskning. Pablo er også medlem av Live Art Society (Finland) og PLATEIA (Portugal).